Anebasen — Ole Thyge Plannthin

Ingeborg Toresdotter Byting, Til Stola

Kvinde eft. 1410 - eft. 1460  (> 51 år)


Generationer:      Standard    |    Kompakt    |    Lodret    |    Kun tekst    |    Register    |    Tabeller

Generation: 1

  1. 1.  Ingeborg Toresdotter Byting, Til Stola blev født efter CA. 1410 i Stola Herrgård, Strö Sokn, Lidköping, Västergötland; døde efter 1460 i Håberg herrgård i Flo Sokn, Grästorp, Västergötland.

    Andre Begivenheder og Egenskaber:

    • Ane-nr.: Ane 17.21448 (Plannthin)

    Familie/Ægtefælle/Partner: Sven Jonsson\Johansson. Sven (søn af Johan Halstensson Halv lilja og Margareta Knutsdotter Tre Rosor) blev født cirka 1420; døde cirka 1484. [Gruppeskema] [Familietavle]

    Børn:
    1. 2. Bothilda Svensdotter  Efterkommere til dette punkt blev født efter 1449 i Dingelvik, Steneby, Älvsborgs län (Västra Götaland län); døde cirka 1550 i Holter Gård, Nes, Akershus, Norge; blev begravet i Udnes Kirke.


Generation: 2

  1. 2.  Bothilda Svensdotter Efterkommere til dette punkt (1.Ingeborg1) blev født efter 1449 i Dingelvik, Steneby, Älvsborgs län (Västra Götaland län); døde cirka 1550 i Holter Gård, Nes, Akershus, Norge; blev begravet i Udnes Kirke.

    Andre Begivenheder og Egenskaber:

    • Ane-nr.: Ane 16.10724 (Plannthin)

    Familie/Ægtefælle/Partner: Olav Amundson Holter, Stjerne under Sparre. Olav blev født i fra 1445 til 1450 i Holter Gård, Nes, Akershus, Norge; døde cirka 1503 i Holter Gård, Nes, Akershus, Norge. [Gruppeskema] [Familietavle]

    Børn:
    1. 3. Anne Olavsdatter Voll (Holter)  Efterkommere til dette punkt blev født cirka 1475 i Holter Gård, Nes, Akershus, Norge; døde cirka 1550 i Voll, Kirkenær, Grue, Hedmark, Norge.
    2. 4. Gyrid Olavsdatter (Holter)  Efterkommere til dette punkt blev født i 1484 i Holter Gård, Nes, Akershus, Norge; døde i 1544.


Generation: 3

  1. 3.  Anne Olavsdatter Voll (Holter) Efterkommere til dette punkt (2.Bothilda2, 1.Ingeborg1) blev født cirka 1475 i Holter Gård, Nes, Akershus, Norge; døde cirka 1550 i Voll, Kirkenær, Grue, Hedmark, Norge.

    Andre Begivenheder og Egenskaber:

    • Ane-nr.: Ane 15.5362 (Plannthin)

    Notater:

    NOTE(Geni tree)

    Stub 51 (17.6.1574) -'Anno 1574, Sanct Botuulphi, schulle Amund Aass Suend Reersenn Ammund Skandzghaard, Olluff Arnnesenn, olluff Halluordsenn, møde paa Eitzuold, vnnder viij ørtig och xiij marc sag eller thieris ombudtzmenndt, Och tha Ammund Aas skelligenn adt bewijsse, adt Halluordt Semingsen och hustru Anne, forlod thieris dotther Dorrethe Halluordzdotther, huis mystycke hun haffde brugit i thierisgaard, medt skellige widtnne, aff thennom som wore medt i brullepit eller giffterøllit.

    * Kilde: https://:forum.arkivverket.no

    Gjest Frank Johansen etterlyser 25 januar 2005 i [#27453] Holter-Halstein-Os (Romerike og Solør)-Arkiv... debattanter som har betenkeligheter med å akseptere tidligere slektsforskeres nedtegnelser om Holterslekta på Romerike og Solør. Det eneste svaret på henvendelsen kommer 22 August 2007 fra Tore H Vigerust der han skriver at han ikke forstår problemstillingen.
    I ovenstående "Stub 51 (17.6.1574), er Halvor Semingsen og Anne Olavsdatter nevnt som ektefeller, og fordi ingen nye sikre forskningsresultater har sett dagens lys i løpet av de siste 14 år, bør profilen være uforandret inntil videre.
    Finn C. Marthinsen.

    Hun var gift med Halvor Semingson Voll i Grue.

    Familie/Ægtefælle/Partner: Halvor Semingson Voll. Halvor blev født cirka 1470 i Voll, Kirkenær, Grue, Hedmark, Norge; døde cirka 1540 i Voll, Kirkenær, Grue, Hedmark, Norge. [Gruppeskema] [Familietavle]

    Børn:
    1. 5. Amund Halvorson Skansgaarden (Vølsnes)  Efterkommere til dette punkt blev født cirka 1520 i Voll gård, Kirkenær, Grue, Hedmark, Norge; døde cirka 1595 i Skansgarden, Vinger, Hedmark, Norge.

  2. 4.  Gyrid Olavsdatter (Holter) Efterkommere til dette punkt (2.Bothilda2, 1.Ingeborg1) blev født i 1484 i Holter Gård, Nes, Akershus, Norge; døde i 1544.

    Familie/Ægtefælle/Partner: Peder Herlogson Kalips (Hudfat). Peder blev født i 1494 i Torsnes, Østfold, Norge; døde i 1564 i Sarpsborg, Østfold, Norge. [Gruppeskema] [Familietavle]

    Børn:
    1. 6. Oluf Pederson Kalips  Efterkommere til dette punkt blev født cirka 1520 i Norge; døde i 1592 i Tose(Torsø) Setegård, Torsnes, Østfold, Norge.


Generation: 4

  1. 5.  Amund Halvorson Skansgaarden (Vølsnes) Efterkommere til dette punkt (3.Anne3, 2.Bothilda2, 1.Ingeborg1) blev født cirka 1520 i Voll gård, Kirkenær, Grue, Hedmark, Norge; døde cirka 1595 i Skansgarden, Vinger, Hedmark, Norge.

    Andre Begivenheder og Egenskaber:

    • Ane-nr.: Ane 14.2681 (Plannthin)

    Notater:

    Noter(Geni tree)

    Han ble født på Voll Vollsnes gård i Kirkenær på Grue i Hedmark, Norge.

    * Vinger bygdebok: Skansgården https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022308180?page=111
    * Sør Odal bygdebok 1-5 s: Side 267 nevnt som vitne https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017081648035?page=269

    Han ble ført som ett av to vitner i en sak for sin potensielle halvbror Hans Halvorsen i 1573-1574. Fremgår på side 268 i Sør-Odal bygdebok. Trolig var de halvsøsken og hadde felles far i Halvor Sæmingson Voll. I Norsk Slektshistorisk Tidsskrift(NST) fra Lars Løberg i 1998 i hefte nr. 3 på side 209 fremstilles han som sønn av Halvor Sæmingson og Anne Olsdatter fra Holterætta. Det påpekes at slektssammenhengen imidlertid ikke er bevist.

    * Grueboka 2 1: Gården Voll https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017052207353?page=249

    ***

    Note(Geni tree)

    Datter av Amund Skansgården som nevnes 1572-1574 (artikkel av Lars Løberg i Slektshistorisk Tidsskrift 1998 s. 209).

    Løberg antyder at Amund kan ha vært sønn av Halvor Sæmundson (nevnt Solør 1518 og Brandval 1523) og Anna Olsdotter, Oluf Kalips moster, som iflg. Løberg og Weiding (Slektshistorisk Tidsskrift 1989, tavle s. 109) var datter av Olav Amundson Holter (nevnt 1491-99), sønn av Gyrid og Amund Jonsson, sønn av Jon Holteson, sønn av Rønnaug og Holte Gunnarson, nevnt 1353-1371) og Bothild Svensdotter, datter av Sven Jonson på Dingevik og Ingeborg, datter av Holmfrid Jonsdotter (nevnt 1478) og Tore Byting (nevnt 1416-1439). Berger Skansgården var den sentrale blant innløserene av kalipsgodset. I en lengre periode skattet han av mer en halvparten av kalipsgodset som ble innløst av folk fra Solør og Eidskogen. Det viser seg nå at han skattet av dette godset på vegne av kone og stebarn, noe som bevises av kombinasjon av to dokumenter som belyser skifteoppgjøret blandt stebarna. Jon Åsmundson (Amundsen) Utgården stevnet medarvingene sine for tinget på Breen 11/10 1639 til et riktig skifte etter Peder og Sigrid Gjøsegården. Av saken fremgår at Peder og Sigri hadde to sønner og 10 døttre, hvorav Jon var sønn av eldste sønn mens de øvrige 11 søsken fortsatt var i live. Jordegodset besto av 2 huder i Gjøsegården med bygsel over ytterlige 2 huder, 2 huder med byksel i Botner , 8 skinn med bygsel i Lyssand og 7 skinn med bygsel i Korsengen. Alle tre i Berger sogn i Brandval.1 hud med bygsel over ytterligere 1 hud i Fenstad i Nes og 9 skinn i Haug i Grue. Samtidig ble det også mellom de 11 gjenlevende søsken skiftet godset efter farsøsteren Åse Mørdre, som var 1/2 hud i Gjøsegården, 3 skinn i Fenstad og 3 1/2 lispund og 1 remål i Spikset i Sør-Odal. Av skiftet kommer ellers fram at Berger Skansgården som barnas stefar hadde betalt førstebygsel for Gjøsegården samt 20 daler for Botner. Det andre dokumentet er dom avsagt på Nor tingstue 1/7 1625 i en sak hvor Erland Fenstad (Finstad) i Nes saksøker Berger Skansgården og Tørjer Stemsrud for et makeskifte de hadde foretatt i 1614 hvor Berger hadde gitt Torgeir 2 pund rente i Fenstad mot 2 pund rente i Røtnes. Berger hevder i saken at makeskiftet var skjedd i hustruens levende live og med hennes samtykke og at Erland på sin hustrus vegne hadde fått like godt gods med de andre hennes søsken sonm var i Farset 1 1/2 pund årlig landskyld og bygsel, 1/2 pund i Fenstad foruten det han fulgte av kaklipsgods. Når kalipsgodset er skiftet på

    Familie/Ægtefælle/Partner: Syneva Addsdatter. [Gruppeskema] [Familietavle]

    Børn:
    1. 7. Haagen Jønsberg  Efterkommere til dette punkt døde cirka 1597 i Jønsberg, Stange, Romedal, Hedmark, Norge.

    Familie/Ægtefælle/Partner: Anna Olavsdatter Skansgaarden. Anna blev født i 1520 i Nes, Akershus, Norge; døde efter 1570 i Vinger Sokn, Hedmark, Norge. [Gruppeskema] [Familietavle]

    Børn:
    1. 8. Sigrid Amundsdatter  Efterkommere til dette punkt blev født cirka 1550 i Skansgarden, Vinger, Hedmark, Norge; døde cirka 1626 i Gjøsgarden, Vinger, Hedmark, Norge.

  2. 6.  Oluf Pederson Kalips Efterkommere til dette punkt (4.Gyrid3, 2.Bothilda2, 1.Ingeborg1) blev født cirka 1520 i Norge; døde i 1592 i Tose(Torsø) Setegård, Torsnes, Østfold, Norge.

    Andre Begivenheder og Egenskaber:

    • Beskæftigelse: fra 1565 til 1567; Kansler i Norge



Generation: 5

  1. 7.  Haagen Jønsberg Efterkommere til dette punkt (5.Amund4, 3.Anne3, 2.Bothilda2, 1.Ingeborg1) døde cirka 1597 i Jønsberg, Stange, Romedal, Hedmark, Norge.

    Andre Begivenheder og Egenskaber:

    • Ane-nr.: Ane 13.1341 (Plannthin)

    Notater:

    NOTE(Geni tree)

    * Romedalboka: Gården Jønsberg https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111706001?page=215

    Familie/Ægtefælle/Partner: Ukendt. [Gruppeskema] [Familietavle]

    Børn:
    1. 9. Simen Haagensen Jønsberg  Efterkommere til dette punkt blev født cirka 1550 i Stange, Romedal, Hedmark, Norge; døde cirka 1629 i Jønsberg, Stange, Romedal, Hedmark, Norge.

  2. 8.  Sigrid Amundsdatter Efterkommere til dette punkt (5.Amund4, 3.Anne3, 2.Bothilda2, 1.Ingeborg1) blev født cirka 1550 i Skansgarden, Vinger, Hedmark, Norge; døde cirka 1626 i Gjøsgarden, Vinger, Hedmark, Norge.

    Notater:

    Note(Geni tree)

    Datter av Amund Skansgården som nevnes 1572-1574 (artikkel av Lars Løberg i Slektshistorisk Tidsskrift 1998 s. 209).

    Løberg antyder at Amund kan ha vært sønn av Halvor Sæmundson (nevnt Solør 1518 og Brandval 1523) og Anna Olsdotter, Oluf Kalips moster, som iflg. Løberg og Weiding (Slektshistorisk Tidsskrift 1989, tavle s. 109) var datter av Olav Amundson Holter (nevnt 1491-99), sønn av Gyrid og Amund Jonsson, sønn av Jon Holteson, sønn av Rønnaug og Holte Gunnarson, nevnt 1353-1371) og Bothild Svensdotter, datter av Sven Jonson på Dingevik og Ingeborg, datter av Holmfrid Jonsdotter (nevnt 1478) og Tore Byting (nevnt 1416-1439). Berger Skansgården var den sentrale blant innløserene av kalipsgodset. I en lengre periode skattet han av mer en halvparten av kalipsgodset som ble innløst av folk fra Solør og Eidskogen. Det viser seg nå at han skattet av dette godset på vegne av kone og stebarn, noe som bevises av kombinasjon av to dokumenter som belyser skifteoppgjøret blandt stebarna. Jon Åsmundson (Amundsen) Utgården stevnet medarvingene sine for tinget på Breen 11/10 1639 til et riktig skifte etter Peder og Sigrid Gjøsegården. Av saken fremgår at Peder og Sigri hadde to sønner og 10 døttre, hvorav Jon var sønn av eldste sønn mens de øvrige 11 søsken fortsatt var i live. Jordegodset besto av 2 huder i Gjøsegården med bygsel over ytterlige 2 huder, 2 huder med byksel i Botner , 8 skinn med bygsel i Lyssand og 7 skinn med bygsel i Korsengen. Alle tre i Berger sogn i Brandval.1 hud med bygsel over ytterligere 1 hud i Fenstad i Nes og 9 skinn i Haug i Grue. Samtidig ble det også mellom de 11 gjenlevende søsken skiftet godset efter farsøsteren Åse Mørdre, som var 1/2 hud i Gjøsegården, 3 skinn i Fenstad og 3 1/2 lispund og 1 remål i Spikset i Sør-Odal. Av skiftet kommer ellers fram at Berger Skansgården som barnas stefar hadde betalt førstebygsel for Gjøsegården samt 20 daler for Botner. Det andre dokumentet er dom avsagt på Nor tingstue 1/7 1625 i en sak hvor Erland Fenstad (Finstad) i Nes saksøker Berger Skansgården og Tørjer Stemsrud for et makeskifte de hadde foretatt i 1614 hvor Berger hadde gitt Torgeir 2 pund rente i Fenstad mot 2 pund rente i Røtnes. Berger hevder i saken at makeskiftet var skjedd i hustruens levende live og med hennes samtykke og at Erland på sin hustrus vegne hadde fått like godt gods med de andre hennes søsken sonm var i Farset 1 1/2 pund årlig landskyld og bygsel, 1/2 pund i Fenstad foruten det han fulgte av kaklipsgods. Når kalipsgodset er skiftet på barna, innebærer det at det var dem og ikke Berger som var innløsningsberettigede.